Etter ett år som vikarierende lærer på Thora Storm Videregående skole hvor jeg underviste i Interiør og Utstillingsdesign, så er jeg nå tilbake for fullt i PWAproduktdesign og ser etter nye og spennende oppdrag!!!
- Er du tilhenger av gjennomtenkt design med god kvalitet? Som er lokalprodusert, med tett oppfølging.
- Har du en ide som du ikke får materialisert?
- Ønsker du kvalitetskjøkken?
- Skulle du å 3D-visualiert noe?
- Små prosjekter som store?
Bare ta kontakt.
Mønster er ofte et systematisk arrangement og en formgiving som har et minimum av gjentakelser, frekvenser og symmetri. Mønster er noe som imiteres eller gjentas. Et tema av gjentagende hendelser eller objekter.
Spør du Wikipedia vi du få dette svaret på hva mønster er. Men la oss se litt mer lekent på temaet, for mønstre er veldig spennende, og de er rundt oss hele tiden og overalt. Det finnes mange ulike typer mønstre, og det kan være mange måter å forstå dem på.
Det første som dukker opp i pannebrasken når man tenker mønster, er de flate, todimensjonale mønstrene som f.eks. grafiske dekorelementer, strikkemønster, mariusmønster, sikk sakk, kamuflasje, fiskebeinsmønster, pinstripes, sjakkmønster og rutemønster, i tillegg til mange flere. Noen er ganske enkelt dekorative, mens andre har en klar betydning. En rutete skotsk kilt er ikke bare et farget tøystykke. Mønsteret i kilten forteller hvilket område du kommer fra, og små innslag av farger beskriver hvilken klan du hører til. Det finnes nærmere 5000 forskjellige kiltmønstre.
Mønstre bidrar til å skape identitet. En litt mer moderne mønsteridentitet er de tre gjentatte stripene til Adidas. De tre enkle stripene er sterke og tydelige, og brukes som et dekorelement samtidig som det er en signatur.
Mønstre kan i noen sammenhenger virke rotete, men som oftest er et mønster med på å rydde opp i formene. Repetisjoner gir en forutsigbarhet i formforståelsen og en overordnet ro.
Ser vi på arkitektur og de tredimensjonale elementene, finner vi stadig gjentagende mønster. En vindusrekke er et enkelt eksempel. En rotete blokkfasade kan ha en likhet i balkongrekkene som skaper et mønster og gir bygningen en helhet.
Et flisgulv kan skape mange forskjellige mønster. For det første har man uendelig mange varianter av mønstre i selve flisen, men måten man legger flisen på vil påvirke om gulvet skal virke stramt og rigid, eller forskjøvet og lekent. Og skulle man være så vågal å legge flisen vertikalt i rommet, vil hele flaten bryte helt med veggene rundt. Flismønsteret er med og gir gulvet en tydelig karakter. Hvordan skal man da ha veggene? Det ene mønsteret må i vert fall ikke slå det andre ihjel. Tenk helhetlig.
Så hva er konklusjonen? Se etter mønsteret i livet, bruk gjerne mønster med store kontraster, men husk alltid å stramme opp det hele med noen klare gjentagende linjer. Takk for meg.
Har du noen gang falt pladask for et produkt fordi det minner deg om favorittdyret ditt? Du er ikke den eneste.
Vi finner ofte igjen dyreskikkelser i produkter. Det kan ofte være et bevist valg fra designeren, eller produktet skaper sin egen personlighet gjennom bruk. Dyreformer med personlighet kan ofte gi brukeren gode assosiasjoner til produktet, og brukeren vil få følelser for produktet og gi det større verdi.
Bildesign har ofte dyrisk design over seg. Nye Jaguar F-type har et panser som snerrer likt sin firbeinte utgave, og lyktene ligner et skarpt jaktende blikk. Italienske Maserati er en aggressiv hai med myke, men stramme kroppslinjer, og en haikjeft av en grill. Citroën lagte en klassisk modell på 1960-tallet som fikk tilnavnet Padde.
Motorsykler er preget på samme måte. En hissig racer minner mye om en veps i sin fremmoverlente holdning. Den hissige lyden legger ingen demper på inntrykket.
Et bord kan ha slanke elegante varmblodige ben eller store stødige dølahestben. En stol kan virke robust og aggressiv som en pitbull, eller spinkel og duvende som en mynde. Og så er spørsmålet bare om du liker pitbull eller mynde?
Stolen Myren av Arne Jacobsen er et eksempel på dyreinspirasjon. Selv om den har tre bein, så ser du tydelig assosiasjonen til en maur med sine spinkle ben, der kroppen er sitteflate og maurens bakende er ryggstøtten.
Det er fascinerende hvordan Nothern Lightnings Oslo-lampe legger hodet på skakke og sjarmerer mang en person med sitt vinnende vesen.
Det samme gjelder stolen Oppo, Oppo fra Blå Station. Navnet er engelsk slang og betyr kompis. Oppo er bevist formet med menneskelig preg. Designeren hadde som mål å fylle folketomme rom med personlighet, eller rettere sagt personer.
Formen på stolen skal minne om menneskeformen, slik at rommet fortsatt ser befolket ut når det er tomt. En sosial tankegang. Kom og sitt på fange mitt da.
Ta Jac Jacobsen sin Luxo-lampe. Denne lampen har en tydelig personlighet. Spesielt etter at animasjonsselskapet Pixar trykket den til sitt bryst og bruker den i logoen. De små bevegelsene lampen gjør i deres animasjon har gitt den bøttevis med sjarm og personlighet. Dette gir lampen en ekstra verdi og vi knytter oss litt ekstra til produktet.
Men hvilket dyr er Luxo-lampen? Og hvilket dyr liker du?
Straks går – eller snarere triller – vi inn i mai. Sykkelsesongen er allerede godt i gang. På sykkelstier og gater myldrer det med tohjulinger, og jeg registrerer til stadighet flere varianter innen sjangeren sykkel. Utvalget av sykler har mer eller mindre eksplodert de siste årene.
Terrengsykkelen med sin kompakte ramme og grove dekk og landeveissykkelen med sin slanke ramme og tynne dekk er to klassikere vi har kjent i årevis, men i dag kan du også velge mellom så mye mer.
Hybridsykkelen har kommet som et godt alternativ. En god blanding av de to nevnte. Et produkt som svarer mer til brukerens behov med tanke på å komme seg fra A til B. Skal du på jobb, så sykler du som regel på en asfaltert sykkelsti, det er ikke så mange som sykler gjennom skogen på en ulendt sti, og det er fåtallet som ”ligger i bukken” langs landeveien på vei til jobb. Hybridsykkelen har tatt de beste egenskapene fra begge, som en god ”samhandling” som Nils Arne Eggen ville ha sagt det.
Så har vi transportsykkelen, sykkelen med lasteplan. Her har det kommet mange smarte og kreative løsninger den siste tiden, spesielt med tanke på sitteplasser for barn.
Kanskje er liggesykkel noe for deg? Her finner du også flere varianter, men sett fra et estetisk ståsted, er det ikke mange tungvektere her.
Du kommer ikke utenom hipstersykkelen. Den typen sykkel som er helt strippet for det meste. En tynn enkel ramme med glatte dekk, og helst bare ett gir. En ”singel-speed”. Med reimdrift i stedet for kjede. Fotbrems og ingen wirer som forstyrrer sykkelens konstruksjon. Nå snakker vi. Og helst et styre som er så smalt som mulig, slik at man kan smyge seg mellom bilene som står på rødt. Det er noe interessant med disse syklene. De er så utrolig enkle at det går på bekostning av komforten, men samtidig så har du alt du trenger. Hvor mye komfort trenger man egentlig, og hva er godt nok?
Men vi kan ikke snakke om sykkeltrend uten å komme inn på el-sykkelen. De har fått et veldig oppsving, og er en liten revolusjon innen transport. Du finner nesten alle de foregående syklene, bortsett fra hipstersykkelen, i el-utgave. El-sykkelen har gått fra å ha et latmanns-stempel til å bli et supert verktøy. Transportsyklene blir plutselig mye mer brukervennlig med litt motorhjelp.
Uansett hvilken sykkel du har, så er det lyse og varme tider i vente. Slipp jernhesten fri!
Klarhet, enkelhet og orden - ærlighet og bevisste materialvalg.
Skulle dagens spalte vært uformet som dagens tema, så ville jeg stoppet etter her.
Men jeg vil overøse spalten med utfyllende ord og setninger.
”Less is More” har blitt en benevnelse på hva minimalistisk arkitektur og design er, men hva ligger i dette utsagnet?
Det var arkitekten Ludwig Mies van der Rohe som tok til seg denne frasen og dyrket det som en leveregel innen sin design av arkitektur og møbler. Van der Rohe var en tysk arkitekt som startet sitt virke på starten av 1900-tallet.
Hans visjon var et motsvar på de tradisjonelle stilene som hadde regjert i Europa i lang tid. Nyklassisismen begynte å miste sin keiserlige glans etter 1. verdenskrig, og ble mindre populær. Men det var den unødvendige bruken av dekorasjon og ornamentikk utenpå stadig mer moderne bygningskonstruksjoner som skapte ønske om endring. Van der Rohe var en foregangsmann. Han søkte å skape klare, enkle og ordnede rom gjennom en arkitektur som var basert på å eksponere de iboende kvalitetene i byggematerialene og uttrykket i bærekonstruksjonene.
Denne grunnleggende stilendringen av arkitektur og design er den samme stilen som dagens moderne design bygger på. Synlige minimalistiske stålkonstruksjoner med mye bruk av glass og geometriske former. En ærligere måte å vise byggets oppbygging på. Det samme gjelder innen design av møbel og interiør. Møbler som er formgitt av designere eller arkitekter er preget av en enkel og ærlig sammensetning. Også her var Van der Rohe tidlig ute, han står bak klassikeren Barcelona Chair. De karakteristiske stålbeina med synlige skinnreimer i sete og rygg som bærer to kvadratiske skinnputer sydd med kvadratiske ruter. Og for enkelhets skyld er dimensjonene på stolen 75x75x75. En minimalistisk innertier designet i 1929.
Når man har visjoner som å vise konstruksjoner og sammenføyninger må detaljene være på plass. Dette var noe Van der Rohe erfarte, og han er kjent for uttalelsen ”God is in the details”. En kjent frase for alle formgivere, designere og arkitekter som har avsluttet sin skolegang etter 1950. Frasen bygger opp under at alle produktenes kvaliteter ligger i detaljene.
Van der Rohe var litt av en type. Jeg liker han.
Jeg drister meg å si at Ludwig Mies van der Rohe var ”More than details”
Tidligere i år, den 30. januar, gikk en av Norges designpionerer bort. Tias Eckhoff var en pioner og en foregangsmann innenfor kunsthåndverk og industriell design.
Eckhoff har hatt en framskutt plass i norsk design i sin 50 år lange aktive karriere.
Hans produkter er ikke så mange, med tanke på hans lange yrkesliv, men de har nesten alle blitt klassikere. Mye av grunnen til dette skyldes at han la ned et grundig forarbeid bak hvert eneste produkt. I selve designprosessen. Produktene han skapte er enkle, funksjonelle og estetisk vakre. Som et stilrent fasitsvar på skandinavisk design.
Eckhoff var utdannet kunsthåndverker innen keramikk og har jobbet mye innen faget, deriblant som kunstnerisk leder for Porsgrunn Porselensfabrikk. Det var her han formet seg fram til serviset ”Det riflede”, som raskt ble utbredt i inn- og utland.
Men keramikeren jobbet også mye med bestikk, bl.a. for Georg Jensen. En av hans store klassikere er bestikket Maya, som i dag forhandles av Stelton. Dette bestikket er hedret med Merket for god design, og flere av produktene hans er stilt ut på museer over hele verden, bl.a. på MoMA i New York.
Det er fasinerende å se på designhistorien og hvilke design som får klassikerstempelet. Tias har inspirert meg. Det er noe særskilt med produktet bestikk. Det er så enkelt, men samtidig så utfordrende. Skje, kniv og gaffel. Bestikkets funksjon er ytterst forhåndsdefinert, og man kan ikke gjøre de store variasjonene i utformingen av et klassisk bestikk.
Selve produktet er fysisk lite, og man skal ikke endre mye på linjeføringen før produktet skifter karakter. Derfor er det fascinerende når man treffer de riktige linjene. For det er dette som gjenspeiles i mye av Echhoffs design, det er ikke noen form for gravering eller ornamentikk i bestikket. Det er produktets funksjon som skaper formen og designet.
Det ligger så mye arbeid og utforsking bak de linjene som sitter igjen i produktene. Det er ikke tilfeldigheter ute og går, alt er gjennomtenkt. Og ettersom Eckhoff var kjent for sin gjennomreflekterte perfeksjonisme, så ble produktene optimale. Et siste kriterium som gjorde Eckhoff til en foregangsmann innen industridesign var hans økonomiske sans for produksjon. Et svært viktig aspekt for at man faktisk kan industrialisere sitt håndverk til salgbare produkter. Godt jobbet, Tias.
NK arbeider for å styrke kunsthåndverkeres virke og synliggjøre kunsthåndverk av høy kvalitet nasjonalt og internasjonalt. Organisasjonen er inndelt i syv regioner med 830 medlemmer, med hovedkontor i Oslo.
Design, produkter, form og farge spiller hele tiden på våre fem sanser.
Syn er den sansen som brukes mest når det gjelder design. Hørsel er relevant på flere plan. Lukt er også med på å definere produktet. Smakssansen har kanskje ikke så stor innvirkning på vår vurdering av et møbel, men har en meget stor betydning hvis det er snakk om et spiselig produkt. Og så har du berøringssansen, den som sender signaler gjennom kroppen ved kontakt og berøring – denne sansen er virkelig spennende spør du meg. Det er denne sansen som oppfatter det taktile ved et produkt. Kvaliteten.
Taktilt - det som kan berøres, som kan oppleves gjennom berøringssansen.
Det taktile er noe jeg setter stor pris på ved et produkt, både som designer og som bruker. Ved utforming av produkter søker jeg etter de taktile verdiene og ønsker at det skal være en del av produktets kvalitet. Som bruker kan noen få sekunder med taktil interaksjon med produktet definere om jeg får en god eller dårlig følelse av produktet. Dette gjelder alle produkter fra verktøy til tøy.
Den opplevelsen du får av å ta på produktet er utrolig viktig. Den er som en fasit eller som to streker under svaret. Med synet ser du om produkter er estetisk og visuelt bra. Du danner deg en forventning om at dette produktet vil gi en positiv opplevelse, men det er først når du får ta på produktet at du kan bekrefte eller avkrefte om produktet oppfyller de forventningene som synet har skapt: ja det stemmer, - den var god å sitte i, - den var god å holde i, - den var god å ha på, - den var lett å bruke.
Mange av disse følelsene bidrar til å definere kvaliteten på produktet. Her slår våre tillærte relasjoner og følelser inn. Tyngde, letthet, ru, glatt, myk, smuud, tight, løst, fast, bløtt. Dette er taktile følelser som vi har en relasjon til, og som gir en rask indikasjon på om vi oppfatter produktet positivt.
I disse snøkledde dager kan vi ta et par ski som eksempel. En ru såle på noen ekstremt lette slalåmski stemmer ikke med forventningene våre. Dårlig gli og dårlig kvalitet på skia, vil en skiløper raskt oppleve. Men en glatt såle på noen stive ski, med tighte bindinger gir en god følelse når du står på toppen av bakken og skal sette utfor for å krysse pudder og ha det fett.
Neste gang du bruker et produkt som gir deg gode opplevelser. still deg spørsmålet: hvorfor synes jeg denne er så fin? Kanskje er der noen taktile følelser som ligger til grunn.
Det nye året er i gang. Og med et ferskt år liggende foran oss, vil jeg ta en raskt titt tilbake i det gamle og se hva som har blitt gjort og hva som er blitt forbedret. Med tanke på design. Kom det noe nytt og revolusjonerende i 2015? Av stort og smått har mye bra skjedd, og vi kan slå fast at alle ting blir designet og videreutvikler til det bedre. Vi forbedrer produkter i stadig større grad. Hvis vi da ser bort fra at par tyske bilprodusenter.
Det har ikke skjedd noen verdensrevolusjoner innen design det siste året. Men jeg tenker at det sikkert heller ikke er så dumt. Kanskje er det bra å endre litt på det vi allerede har, det som faktisk fungerer, framfor å hoppe ti skritt fram. La oss se på evolusjonshistorien. Det tar tid og generasjoner på generasjoner før kroppen endrer seg etter miljøet. Kanskje er det slik vi bør tenke når det gjelder produkter også.
Her om dagen fikk jeg se en fritt fortolket sammenligning av hva evolusjonen har utviklet, og hva intelligent design har utviklet. Et eksempel fra evolusjonen var ulven. Ulven har et skarpt blikk, en tykk og god pels, ører for målrettet lytting og en symmetrisk og kraftig kroppsbygning.
Bildet på en intelligent design var hunderasen mops. En mops som er en anelse skjeløyd og med en lang tunge som henger skrått ut fra den asymmetriske munnen. En stutt, haltende kroppsbygning som gjør det tungt for dyret å puste. Uten å være dømmende, synes jeg det utpeker seg en favoritt.
Selv om intelligent design og produktdesign står ganske langt fra hverandre, fikk dette meg til å tenke på hva det er designere egentlig designer. Blir resultatet en forbedring? Kanskje skal man ikke tukle så mye med et godt fungerende produkt. Når man tenker på verdens fineste maskineri, nemlig kroppen. Med produkter derimot – jo, så absolutt.
Skal man designe et nytt produkt, ser designeren alltid på løsninger som kan gjøre det lettere for mennesker å bruke det. Men sett dette opp mot evolusjonsteorien, hvordan vil det gå? Tenk hvis alt vi gjør med hendene i dag skulle fått et bedre verktøy som gjør at vi bare skulle bruke beina til å styre det. Ville vi da etter mange generasjoner fått mindre og mindre armer til vi til slutt bare hadde luffer? Eller?
Surrealistiske spørsmål og ta med seg inn i 2016, men en litt morsom tanke også.
Et nytt kjøkken fra PWAproduktdesign ferdig montert. Dette kjøkkenet har et stilrent uttrykk med grepsløse skuffer og slette fronter. Kjøkkenet har fått en grovkjøkkenløsning som er meget spesiell og unik. Denne løsning er tegnet ut fra problematikken rundt dette med flere kjøkkenmaskiner som blir stående fremme på kjøkkenbenken til enhver tid. Disse maskinene kan ofte se litt rotete ut. Her var det ønske om et ryddig kjøkken hvor kjøkkenmaskinene kunne skjules, men samtidig ikke forringe deres tilgjengelighet.
Løsningen ble dette grovkjøkkenet. Her er det lagt opp tilstrekkelig med stikkontakter og alle mål er satt etter målene på kundens kjøkkenmaskiner. Åpne eikeskuffer gir god og oversiktlig lagring, som også er en god utnyttelse av plassen i slike hjørneskap. Lysene inne i grovkjøkkenet slår seg automatisk på når man tar det i bruk. Alt dette skjules av skapdører når det ikke er i bruk, og det hele oppfattes som vanlige høyskap.
Dørene er løst slik at de skyves inn og skjules i skroget når grovkjøkkenet er åpent. Dette gir kjøkkenet et ryddig og helhetlig uttrykk - lukket som åpent.
Hele kjøkkenet er produsert med heltre eikeskuffer som er sinket sammen i alle hjørner. Dette gir en utrolig robust og solid kvalitet. Benkeplaten er av 12mm kompaktlaminat med oppbygd skyggeeffekt.
Kjøkkenet med åpne dører til grovkjøkkenet.
Grovkjøkkenet gir mange muligheter for å jobbe med diverse elektriske kjøkkenredskaper med tanke på tilrettelagt stikk og lagring. Hele grovkjøkkenet vil skjules bak skapdører når det ikke er i bruk. Dette gjør arbeidet på kjøkkenet både praktisk og ryddig.
Julepynt og Julepynt.
Så er vi der igjen. Jula, selve høytiden over alle høytider. Fødselen, starten, begynnelsen på tidsregningen vår.
Dette skal vi selvfølgelig feire…og vi skal pynte opp.
Den store kassen med julepynt skal fram. Julenisser fulle av minner plasseres ut, nye dorullnisser kommer inn og det børstes støv av de gamle. Til jul skal det skal pyntes med pomp og prakt.
Hvor mye skal man egentlig kjøre på med? Er det nok med adventstjerne og juletre, eller bør må man gå for full pakke med belysning langs alle husvegger og store bokstaver i snirkelskrift som med taktfaste blink ønsker alle i nabolaget Merry Christmas.
Og hva med julelysene som blinker, blinker, blinker, i alle regnbuens farger? Hvor kommer de egentlig inn i bildet? Er det vakkert med diskoinspirert julepynt ute på verandaen? Får du julestemning av det, eller er det en fasinasjon over at lysene faktisk skifter farge som er greia? Jeg har fortsatt til gode å se en blinkende julepynt som fungerer.
Det er hyggelig med jul, og julas til tider overdådige pynt. Den skaper stemning og opplevelser. Men noe sier meg at det også her er som med så mye annet - det gjelder å gjøre ting med måte. Vi snakker mye om bruk- og kast-samfunnet, men når jula kommer, ser det ut til at vi glemmer dette aspektet. I adventstida er det full rulle med innkjøp av nye pyntegjenstander og nye lys, for de som vi kjøpte i fjor gikk jo i stykker da vi tok ned stasen en kald januarkveld. De nye lysene er akkurat de samme som i fjor, helt like faktisk, og i akkurat samme dårlige kvalitet, med like stor risiko for å gå i stykker. Men det har ikke så mye å si, for de var jo så billige. Og hvor blir det av de som ikke funka i fjor? Jo, de kaster vi.
Jula kan sees på som en komprimert bruk- og kast-periode som gjenspeiler mye av dagens samfunn, bare i større skala. Heldigvis er dette i endring. La oss ta med oss endringen inn i jula også.
Som designer med fokus på produktenes kvalitet og holdbarhet, synes jeg det er det mye trist å se. Det eviggode ordtaket kvalitet framfor kvantitet bør ligge langt frem i bakhodet når du er ute og shopper julepynt. Jeg sier ikke at du bare skal handle fra øverste hylle, men hva med å styre unna de verste produktene, de du vet at ikke vil overleve frem til årsskiftet. Husk forbrukerens makt. Kjøper vi ikke, vil det ikke bli solgt. På denne måten har vi mulighet for å luke en rekke forsøplende produkter bort fra markedet.
Slå et slag for kvaliteten som kan brukes i mange år og bli en del av tradisjonen, og krydre det hele med sjel-fylte dorullnisser. De kan du faktisk resirkulere ved livets slutt.
Har du noen gang stilt deg spørsmålet hvorfor én form er finere enn en annen? Svaret har to streker under seg – det handler om matematikk.
I den kreative verden vil noen synes svaret er kjedelig, men det er stor sannsynlighet for at det ligger matematiske regler bak det du synes er pent. Matematikken jeg sikter til er geometri, nærmere bestem det gylne snitt.
Det gylne snitt bygger på en harmonisk deling av et linjestykke. Snittet deler linjestykket slik at forholdet mellom den lengste og den korteste delen er like stor som forholdet mellom hele linjestykket og den lengste delen av det. Og forholdet mellom disse linjestykkene vil alltid få tallet 1,618.
Det vil si at hvis man har en linje på 15 cm, og deler denne på 1,618, vil man ende opp med 9,27 cm. Det punktet som ligger 9,27 cm inne på den 15 cm lange linjen vil være i det gylne snitt. Tegner man et rektangel med målene 15x9,27, vil man få det gylne rektangel.
Vi finner det gylne snitt utallige steder rundt oss. Og ikke minst i oss. Menneskekroppen er full av gylne snitt. Mannen i sirkelen tegnet av Leonardo da Vinci er et eksempel på en idealkropp delt inn etter det gylne snitt. Navlen er plassert i det gylne snitt ut fra kroppens lengde. Underarm og håndflate. Beina i fingrene. Plassering av munn og øyne. Å se på disse forholdene er en fascinerende studie.
Det er dette som gjør at vi mennesker synes former med gylne snitt er så tiltalende og harmoniske. De er behagelige for øyet. Derfor er det blitt brukt både bevisst og ubevisst i kunsten og arkitekturen i flere hundre år. Renessansen er full av gylne snitt. Dagens design er også basert på disse forholdene. Ta logoen til Apple. Den er bygd opp av sirkler med forholdstallet 1,618. Genialt.
Er du fortsatt i tvil på dette tallet og dets kraft, vil jeg nevne Fibonacci. Han kom opp med en tallrekke som har sammenheng med 1,618. Ut fra tallrekken konstruerte han en spiral som passer perfekt inn i det gylne triangel. Spiralen er ikke en hvilken som helst spiral. Den går igjen i utallige planter og vekster verden over. Bare se på solsikken, konglen og sneglehuset.
For Da Vinci var skjønnhet matematikk. Han mente at ting som rent kompositorisk var bygd opp i tråd med bestemte forholdstall, var de mest estetisk vakre og visuelt harmoniske.
Jeg er enig.
Spør du meg, er høsten den ideelle årstiden for å snakke om farger. Fjellet og naturen svarer den eksplosive sommeren med å implodere i farger – i stadig skiftende toner og valører. Det nordiske lyset med sine lange og lave soloppganger er med på å gi fargene et rikt spill.
Som designer er fargenes sammensetting en veldig viktig del av produktets helhet. Både estetiske og funksjonelt.
Fargenes estetiske oppgave er å gi brukeren den riktige oppfatningen og opplevelsen av et produkt. Da er det ikke snakk om at en farge ser fin ut, for her er meningene mange og delte. Tar man hensyn til de innebygde assosiasjonene hos mennesker, kan man bruke farger til å designe mer bevisst. Hva er en eksklusiv farge? Hvilken farge gir en energisk følelse, og hvordan kan et stort og kaldt rom bli varmt og lunt?
Ser man på hvordan farger påvirker oss mennesker, er man inne på fargepsykologi. Her ligger en teori i bunn som forteller mer om hvordan vi mennesker oppfatter farger. Som for eksempel at grønn har en beroligende påvirkningpå oss. Det er veldig interessant å se når samme farge brukes på ulike overflater. Flere variasjoner og valører dukker opp alt etter hvordan lyset faller på teksturen.
Samtidig er materialenes naturlige farge de mest ærlige. Da kan man komme over så mange nyanser og toner i en og samme flate at en flate blir mye mer interessant – den blir levende. Funksjonelt er farger viktig i design. Ta f.eks. universell utforming. Der er farger et hjelpemiddel som går igjen. Ofte er det snakk om fargekontraster som varsler svaksynte om trappetrinn, glassfasader eller utstikkende vegger.
Videre kan farger forsterke funksjonaliteten til et produkt. Mennesker og dyr har tillært og innebygde assosiasjoner knyttet til farger. Veps og humle holder du deg gjerne unna. Dyr og insekter med signalfarger som gul og rød, står ikke på menyen hos andre dyr. De er farlige eller giftige. Startknapper på maskiner som innebærer en aller annen form for fare er nesten alltid røde. Har maskinen to knapper, på og av, er av-knappen rød. Knappen skiller seg ut og gir oss som bruker et tydelig varsel om hvor knappen er, samtidig som den forteller oss: "Er det tykt å trykke på meg nå?" og i nødsituasjoner skriker den: "Trykk på meg!!!"
Hjertet som på innpust trekker til seg råvarer av alle slag og dunker ut frokoster, matpakker, lunsjer og middager i et jevnt tempo, kontinuerlig, år etter år. Et velsmurt maskineri. Ingen av de andre av husets organer ville fungere uten kjøkkenet – hjertet.
Skal man se på opprinnelsen for dette rommet, så startet det med et enkelt ildsted. Ikke noe mere hokus pokus. Ild, kjøtt, spyd, enklere kan du vel ikke få det. Men så var det dette som var huset den gang. En samlingsplass rundt et bål. Nå trekker jeg det veldig langt tilbake i tid, men kjøkkenet har alltid vært der, og kommer alltid til å være der.
Kjøkkenet har alltid vært i utvikling, og det er stadig nye ting som skjer på den fronten, i dobbel betydning. Vi kan i dag skilte med flere meter benkeplate, komfyr, stekeplater, kjøleskap, frys, kombidamper, isbitmaskin og hva man ikke kan få av tekniske hjelpemidler i dag.
Kjøkkenet har i de siste årene blitt mer og mer som et helstøpt møbel. Det har en sammenheng med at kjøkkenet har blitt mer åpent og har som oftest ingen skiller mellom stue og kjøkken. Denne trenden har blitt så vanlig nå at man kanskje bør få omdefinert begrepet ”to rom og kjøkken”… Dette har noe med vårt sosiale mønster å gjøre, kjøkkenet har gått fra å være et lukket lite arbeidsrom til et åpent samlingspunkt.
Estetisk så er det de store og rene linjene som fortsatt gjelder, ofte kledd i hvit og minimalt med grep. Stikkord for framtiden tror jeg vil være materialitet. Vi får se.
Sett bort fra alle de tekniske hjelpemidlene vi nå har, så er et godt kjøkken en søken etter de praktiske løsningene som gjør brukeropplevelsen til det optimale. Kjøkkenet må fungere som en god arbeidsplass. Gjerne sammensatt av flere soner og funksjoner som gjør arbeidsoppgavene enklere å løse. Da tenker jeg på planløsningen og organiseringen av kjøkkenet. Hvor kasserollene er plassert i forhold til steiketoppen. Hvor kjøleskapet og råvarene er i forhold til skjærefjøla og arbeidssonen. Hvor vasken er plassert i forhold til oppvaskmaskinen. Alt dette bidrar til en god brukeropplevelse, det gir en enkel "produksjon" på kjøkkenet samt at man opplever dette som et godt sted å være.
I mitt yrke som designer er tegning en kommunikasjonsform som jeg er helt avhengig av for å kunne utøve mitt arbeid- mine tanker, mine ideer og prosjekter. Tegning er dermed et av de viktigste verktøyene i min verktøykasse.
Etter å ha sett nytten i å kunne diskutere løsninger rundt en tegning, så blir jeg alltid litt oppgitt når jeg hører at folk ikke kan tegne. Alle kan tegne - bare på ulike nivåer. Jeg har forståelse for at ikke alle kan tegne flotte illustrative tegninger som viser produkter med perspektiv og volum - men fire streker sier så mye mer en ingen.
Tegning er en form for kommunikasjon - et språk. Et språk som er forståelig på tvers av alle landegrenser og kontinenter. Jeg fikk nylig servert en historie fra en av sommerens utenlandsturer, der det spanske folket ikke var så mottakelig for det engelske språket. Historien gikk ut på at bilen til en person hadde blitt tauet bort. Ingen viste hvor. Med mye språklig forsøk fram og tilbake mellom flere potensielle personer som kunne vite hvor bilen hadde tatt veien, ble historiefortelleren så oppgitt at han tok pennen fatt. Med noen raske kruseduller på et ark, tryllet han fram en særdeles enkel tegning av en kranbil med en bil festet til kroken. Enkel, men fullt forståelig. Så snart denne tegningen ble lagt fram, forsto alle hva det var snakk om. Og problemet ble løst fortløpende – med tegningen som kommunikasjonsdokument.
Dette er et eksempel på den ekle håndtegningens muligheter og makt. Den mer avanserte tegningen er arbeidstegninger for produksjon av et produkt. Datategninger som kommuniserer nøyaktig hva som skal gjøres opp imot produksjon på alle mulige måter. Da er det særdeles viktig at tegningene er helt korrekte når deg gjelder form og mål.
Det jeg vil fram til er at de enkleste frihåndstegninger kan forenkle prosesser på mange måter. Talespråk og gestikulering er ikke alltid så forklarende. Er det to personer som diskuterer en formmessig løsning, er det nesten helt sikkert at de ser for seg to ulike former. Med større og mindre variasjon. Men så snart en av de begynner å tegne formen forenklet på et ark, blir diskusjonen plutselig mer håndfast:
- Var det slik du hadde tenkt det?
- Ja.
- Å ja, nå skjønner jeg - det var ikke så dumt.
PWAproduktdesign, med lysdesigner Tarje Skjefstad, har det siste året jobbet med et interiørprosjekt for ECDahls Eiendom på Pirsenteret.
Prosjektet har gått ut på å fornye inngangsparti, kaffe med tilhørende lounge og sitteområder, møterom og toalettsoner. PWA har tegnet konseptet i samarbeid med PKA Arkitekter. Det er blitt spesialproduksjon av flere elementer, som:
Kafedisk med tilhørende utstillingshyller. Produsert i heltre Dinesen eikeplank og corian.
Toalettsonene har fått spesialproduserte corianvasker, med et lysdesignkonsept som går igjen i hele toalettsonen. Flere vegger er kledd med eik som er spesial høvlet for prosjektet.
Det er blitt satt opp en skillevegg med stor S. 5meter høy frittstående vegg som er satt sammen av heltre eikeplanker. Store dimensjoner som gjør et bra grep i det store rommet. Bør oppleves.
En større lampeinstalasjon har også fått tatt plass i det store rommet med en takhøyde på 17meter.
Møterommene er kledd utvendig med spesialhøvlet eikepanel. Inne på møterommene er det designet lydabsorbenter.
Det er kommet til en messanin hvor det er mye spesialproduksjon av møbler, som sofa, barbord, og arbeidsbord.
Legger her ut noen bilder som viser noe fra prosjektet, så vil det komme flere etter hvert.
Hva er det som gjør at enkelte produkter er hakket over de andre i kvalitet og levetid? Et stikkord er materialkvalitet.
Materialene i et produkt, uansett hva det er, har stor betydning for brukeropplevelsen, kvaliteten, og levetida. Design-ikonene har som regel gode materialer i bunn. Dette gjør at de tåler tidens tann, kan pusses på, og de blir ofte bare finere og finere ved bruk.
Gjenbrukstanken er fin. Men hvis materialene som er benyttet i produktet ikke tåler oppussing, så blir det fort vanskelig å gjenbruke og fornye. Hadde det blitt valgt kvalitetsmaterialer ville det vært mulig å bevare mangt et produkt i mange generasjoner. Mindre søppel. Ser man på antikkmøbler så finner man mye godt håndverk og mye bruk av heltre. Et materiale som kan restaureres og få tilbake sin gamle glød.
De gode kvalitetene i materialene har som regel en høyere kostnad enn de rimelige materialene. Ofte stilles spørsmålet om hvorfor enkelte butikker kan selge produkter så utrolig billig. På enkelte produkter kan man raskt si hvorfor - ”heltre”-platene er bygd opp av papp innvendig. Det er mange måter å bygge opp platematerialer på, og ofte ser man ikke forskjellen med det første øyekast. Men det er mange kvalitetsfaktorer som kommer til syne ved bruk av slike produkter.
La oss ta en sponplate, det skulle jo være en grei og standard plate som var lik over det hele. Men slik er det ikke, spon er ikke bare spon. Det er stor variasjon i kvaliteten her. Noen er tette i spona, og har nok mengde lim, mens på andre plater kan man nesten riste løs spona inne i platen.
Man kan ofte skille et kvalitetskjøkken fra de andre med dette. Skrogene er mer porøse og det gjør skrupunkter og sammenføyninger svakere. Er skrupunktene svake, så vil en skuff tåle mindre. I tillegg så vil skruene som følger med den rimelige varianten tåle mye mindre enn en kvalitetsskrue. Det er fort gjort å skru i stykker stjernen på skruene i den rimelige varianten.
Man kan sammenligne gode materialer i et produkt, som gode råvarer for en kokk. Er råvarene gode i seg selv, så kan retten med enkle grep bli godt over middels. De tyske bilprodusentene velger skinn ifra norske kyr til bruk i interiøret. Dette på grunn av norges gode husdyrhold, som blant annet gir minimalt med hull i skinnet fra piggtrådgjerder og lignende. Kvalitet på flere plan.
Gode råvarer - gode produkter.
Hvem er egentlig brukerne av et produkt? Kan brukere påvirke produktenes form? Og finnes det noen fasit på brukere? Brukere er designerens beste venn. Og til tider den verste.
Brukerne er det beste verktøyet for en designer i en designprosess. De sitter på skulderen og visker sine meninger kontinuerlig inn i øret mens du tegner, prosjekterer, og detaljerer.
Det er ikke snakk om bare én liten jævel, eller engel, men et dusin av dem. Minst. De har alle sine meninger og synspunkter. De har alle sine erfaringer og brukeropplevelser. De vet ofte mest og best. Og selv om det til tider blir svært mange innspill å ta hensyn til, er dette helt topp for en designer. Jo flere innspill, jo flere punkter kan man sette opp i kravspesifikasjonen under utvikling av produktet.
Etterpå kommer alt arbeidet med å sy dette sammen til et helhetlig produkt som kan treffe brukernes ønsker og behov på best mulig måte. Det er nettopp dette som gjør noen produkter sterkere en andre. Gjennomarbeidet materiale som baserer seg på brukeranalyser gjort opp imot de forskjellige brukergruppene. Dette er en designprosess.
Man kan godt si at brukere har stor makt over produktene vi omgis oss med. De aller fleste produktene er tegnet og produsert for å dekke et behov som alle eller enkelte grupper av befolkningen har. Under utviklingen ønsker man å treffe blink, men hvis man ikke gjør det, vil man alltid få en tilbakemelding på produktet. Denne tilbakemeldingen kan være god, tommel opp – eller dårlig, og da er det tilbake på tegnebrettet.
Er ikke produktet godt nok, vil brukerens makt bli synlig ved at produktet ikke selger, og det faller ut. Under utviklingen av et produkt, er det langt flere brukere en bare sluttbruker. Produktet har et langt livsløp både før og etter det jeg definerer som sluttbruker her – kunden. Man må ta hensyn til de som skal produsere produktet, de er en bruker. Noen skal transportere produktet. Det skal selges av noen. Etter bruk, skal produktet avhendes. Der kommer nok en bruker inn i bildet.
Definisjonen av en bruker er neste alle de som i en eller annen form er involvert i produktets livsløp. Det blir fort mange. Og det er det som er så spennende med å designe og formgi produkter og tjenester – vil brukerne bli fornøyde?
En bekjent av meg stilte meg spørsmålet: Hvorfor skal designere og arkitekter alltid ha alt i ”flush”? Hadde det vært snakk om poker, ville det vært en bra hånd, men når vi snakker om tredimensjonale objekter og rom, vil jeg si at vi står ovenfor en form med noen gode linjer.
Jeg kjenner meg igjen i spørsmålet. For alle som har vært igjennom en eller annen form for oppussing, eller formgivning vet at det er mye enklere og raskere å smekke opp en list i overgangen mellom de to veggene. Så hvorfor kaste bort tid på å få dette i flush?
For å definere flush, så er dette altså når overgangen mellom to flater er helt jevn. Ingen kant, ingen trapping eller list som skjuler og dekker over overgangen.
Det kan være mange grunner til at designeren ønsker å få det meste i flush, men hovedgrunnen er å få ryddige volumer. Dette kommer også an på hvordan man leser volumer og flater i et produkt. Bruker vi en bygning som et eksempel, er ikke en veggflate bare en tynn flate, sett fra én side, men en side av et større volum. Et volum som ofte står i sammenheng med flere andre volumer. Som igjen møter hverandre på ulike måter. Og den måten disse møtepunktene løses på, kan være med å understreke volumene i positiv grad, hvis det er gjort riktig. Derfor er det viktig å unngå unødige kanter, trappinger og lister i volumene som roter til formspråket som ligger til grunn.
Det krever som regel god planlegging for å ende opp med en flush avslutning. Man må ha full kontroll over konstruksjoner, dimensjoner og godstykkelser på alle elementer som er involvert for å få en godt synlig sluttflate.
Flush kan sees på som en benevnelse av en sammenføyning. Men det er mange måter å sammenføye ting på.
En kollega av meg sa en gang: Er det en sammenføyning i produktet, så er det en sammenføyning i produktet, ikke prøv å skule det, utnytt det i stedet til din fordel. Jeg er fullstendig enig, og det er detaljene som oppstår i disse møtepunktene som skiller en pen design fra andre.
Ta f.eks. møtepunktene mellom delene i karosseriet på en bil. Noen har 4 mm avstand mellom delene, mens andre er helt nede i 2 mm. Det høres kanskje uvesentlig ut, men dette har mye med helhetsuttrykket å gjøre. Spør du meg, så viser den ene presisjon og kvalitet. Gjett hvilken.
Denne uken vil jeg sette søkelyset på lysdesign. Lysdesign er en egen disiplin innen designens verden. Når man sier lysdesign, er det nok mange som tenker på selve lampen, armaturen, altså det fysiske volumet av en lampe. Men dette er ikke lysdesign.
Lysdesign går ut på å utforme et rom ved hjelp av lys – å skape miljøer. Miljøer som skal vekke følelser, ofte bestemte følelser, og kanskje gode opplevelser. Eller funksjonelle miljøer der man enten skal ha en god salgsbelysning, eller et godt arbeidslys.
Skal rommet ha dramatisk lys, flatt lys, intimt lys, arbeidslys, eksklusivt lys, kjølig eller varmt lys?
Det er mange måter å belyse ett rom på. Og jo mer gjennomtenkt plan man har, jo bedre utnyttelse vil man få av rommet og huset. En god plan kan gjøre et rom visuelt dobbelt så stort, og motsatt. En god plan kan skjule alle ledninger. Og en god plan kan – og dette er kanskje noe av det viktigste – gi besparelser både i strømforbruk og økonomi. Alt dette i tillegg til at man får et godt rom å være i.
Feil belysning kan f.eks. gjøre en fersk og frisk fruktdisk til en kjedelig fargeløs masse. God belysning vil fremheve de riktige fargene til frukten. En rettet lyskilde, en spot, vil trekke fram form, tekstur og farger på den måten man ønsker. En rettet belysning vil gi frukten form og dybde ved hjelp av skyggene som dannes fra formene. Lysdesign har like mye med skygger å gjøre. Derfor kaller noen lysdesignere seg for skyggedesignere.
Malerier og kunst kan få helt andre uttrykk ved bruk av forskjellige belysningskilder. Ser man på kunsthistorien, har lysdesign vært brukt i mange hundre år. Rembrandt var en stor fan av dramatisk lys i sine malerier. For å bruke dagens terminologi, ville han vært en stor tilhenger av varme, smaltstrålende spotter.
Man hører ofte snakk om det nordiske lyset. Det gjenkjennes med varmgule og mørkeblå fargetoner. Noe som kommer av våre lange soloppganger og solnedganger. Dette sollyset har preget oss i Norden i så stor grad, at vi ønsker de samme lystonene i innebelysningen. Spør man en italiener, vil han mest sannsynlig foretrekke et flatt og kaldt lys som kommer rett ovenfra. Inspirert av sola.
En lysdesigner sa engang til meg: Produkter har ingen verdi uten lyset! Han har egentlig et godt poeng der.
